Under Hannibal og Gyldenløvefeidene hadde finnene som oftest uten gyldig grunn fått et dårlig ord på seg.Det kom stadig klager til regjeringen hvor de ble beskyldt både for det ene og det andre.
Det hadde under krigsårene samlet seg en gruppe krigsknekter,som hadde rømt fra den svenske hæren på grunn av forseelser.Sammen med forbrytere hadde de dratt til de store skogene ved grensen mellom Norge og Sverige,hvor de røvet og herjet alt de kunne.Anføreren deres var en stor, sterk og grusom kar som hadde tilnavnet Smålendingen.
De hadde bygd seg et blokkhus ved sjøen Boviggen,like ved grensen.De kalte seg for vikinger,men finnene som hadde vansker med å si k og sa g i stedet,kalte dem for Viginger.Dette navnet kalles disse «vikingene» ved Boviggen fremdels for den dag i dag.Fra sitt tilholdsted ved Viggens bod,foretok de røverferder rundt om.
Hos finnene var det ikke noe å røve,siden de var svært fattige.Røverne dro derfor utover bygdene og røvet og brente,vel vitende om at det var finnene som fikk skylden for dette.På Bjørnholen hadde de en hule som den dag i dag,kalles for røverhullet og der pleide de å gjemme sine røverskatter.Det er et langt,trangt hull inne i fjellet,som er vanskelig å finne selv om en er godt kjent i området,så der lå tyvegodset sikkert og trygt bevart.
Det er ingen tvil om at det var disse røverne som i 1659 plyndret gårdene Bårderud,Kingelsrud og flere andre gårder i Grue.De var godt bevæpnet og Smålendingen holdt en streng militær disiplin på sine menn.Hele banden var for det meste soldater med lang krigserfaring og ikke så gode å få bukt med.
Finnene ba flere ganger om hjelp til å bli av med røverne,men myndighetene trodde bare at finnene fant på dette med røverbanden for å avlede folks oppmerksomhet mot dem selv.Derfor besluttet finnene at de måtte få bukt med røverbanden og utrydde dem på egenhånd.De samlet seg i skogen ved Viggens bod og ventet på røverne, til de en dag kom hjem med et stort og rikt bytte.
Deriblant hadde røverne fått tak i mye brennevin og det ble festet godt og lenge for å feire det store byttet de hadde fått med seg.Smålendingen ville at de skulle sette ut vakt,men ble nedstemt av de andre,som mente at ingen ville finne dem der i skogen og siden alle trodde det var finnene som sto for røveriene så ville ingen lete etter de som var i Viggans bod.
Finnene fryktet de ikke stort og det var de som var de eneste som bodde i nærheten,de hadde ingen andre våpen enn kansje en øks eller en kniv og ikke trodde de at finnene ville våge seg til å angripe Carl X Gustafs krigsvante knekter som hadde kjempet ærerikt i både Polen og Danmark.
Da alt ble stille og røverne endelig sovnet,så listet finnene seg frem og sperret døren med store stokker som de hadde hatt liggende klar,de satte ild på huset i alle fire hjørnene og de hadde fet tyrived som de hele tiden kastet på varmen for å få det til å brenne hurtig.
Etter en stund våknet en av røverne og reiste seg og sa:»Det var tusan,vad det var varmt i Viggans bod i kveld»
«Enda varmere skal det bli»,skrek finnene utenfor og kastet mer tyri på varmen.Røveren gjorde anskrik til de andre røverne,men det var forsent.Døren var så godt blokkert at ingen tok seg ut og alle røverne brant inne.
Slik gikk det med røverne i Viggans bod,sier det gamle Finnskogs sagnet.