Puro-Jo var alle tiders største trollmann.Han bodde hele tiden på Purotorp straks over på svensk side av grensen.Bare han så på hauken oppe i lufta sies det,så falt den død til jorden.Han kunne stemme blod og også stemme bjørn på folk og fe.Han kunne skaffe regn i tørre somre og vende regnbygene så de gikk bort igjen.For å få regn pløyde han med ei stor sleiv midt i bekken og for å drive regnet bort,så gikk han ut og skar i lufta med tollekniven,så ble det straks solskinn og klarvær.
En av historiene om Puro-Jo,er da han fordrev all ørreten fra Tvengsberg tjernet.En dag han holdt på å fiske der,så dro han opp den ene ørreten etter den andre,for han kunne den riktige fiskebønnen.En annen som var ute og fisket i samme tjernet denne dagen var Antillan-Pekka,han hadde ikke samme fiskelykken som Puro -Jo hadde og det bet heller dårlig for ham.Antillan-Pekka ble harm og ba Puro-Jo om å dra seg tilbake til Sverige igjen.
Puro-Jo samlet sammen tingene sine og strakte hånden ut over tjernet og ropte,så det skikkelig isnet nedover ryggen på Antilla-Pekka.Jo jeg skal nok gå,men så lenge du og dine etterkommere til tredje ledd lever,så skal det ikke finnes en aure i dette tjernet.Siden har det ikke vært ørret i Tvengsberg tjernet og alle forsøk på å sette ut ørret yngel der har mislyktes.
På 1850 tallet var det store mengder gråbein(ulv) på finnskogen,de var en stor plage og ofte gikk de like inn i husene og forsynte seg.På Tvengsberget gikk de inn i røykstuegangen og tok gårdshunden og på samme sted tok de en geit like utenfor stueveggen som de åt opp på stedet.De jaktet intens på ulven,men med de våpnene de hadde så fikk de ikke bukt med den.
Da gikk finnene til Puro-Jo og ba om hjelp.De tok han med og viste han sporene etter ulvene i snøen. Puro-Jo tok forsiktig opp ulvesporene og vendte dem i motsatt retning og leste på finsk at nå skulle det ikke stoppe ulv på Finnskogen,så lenge tennene satt fast i kjeven på Puro-Jo.Dette var i 1850 årene og ulven den forsvant og kom ikke tilbake til Finnskogen før nå i senere tid.
