Begge disse var store trollmenn.Halsigubben bodde på Gransjø og drev som fisker og fuglefanger.Han pusset sine snarer med dødningeben og leste kraftige bønner og da måtte fuglene i hans snarer det var ingen vei utenom og det var utrolig hvor mye han kunne fange.Der hvor andre ikke fikk et napp når de fisket,der dro han opp den ene store blanke fisken etter den andre.Han var en snill,hjelpsom gammel gubbe som ikke gjorde noen noe vondt,men nåde den som ikke lot hans snarer og fiskeredskap i fred,den fikk angre bittert.
Den kunne det gå med slik som en ungutt på skogen som gikk å ødela gubbens snarer.Han ble alvorlig syk og sengeliggende.Naboene ba foreldrene sende bud etter Halsigubben,men foreldrene ville ikke høre på det og hentet doktoren til gutten.Denne kunne ingenting gjøre for gutten,som ble liggende i årevis og da det omtrent var slutt for han så sendte foreldrene bud etter Halsigubben,men det hadde gått så alt for lang tid og han kunne ikke lenger stanse trolldommen sa han.Hadde de bare villet komme før,så hadde gutten vært like god igjen var hans ord.
En annen som fikk føle gubbens krefter var en smågutt som sprang i skogen og dro opp snarene til Halsigubben,denne møtte på gutten i skogen og gutten ble redd og løp det raskeste han kunne.Stans sa Halsigubben,men gutten var vettskremt og sprang bare videre.Stans eller så blir du blind skrek Halsigubben etter han.men den vettskremte guttungen løp like hjem,da var det som om et stort mørke senket seg over han og han kunne ingenting se lenger.Moren hans ble fortvilet og undret seg over hva som hadde skjedd.Gutten fortalte historien og moren gikk det raskeste hun kunne til Halsigubben og ba han om ikke å gjøre gutten hennes noe,det hadde bare vært gutte streker og gutten ville ikke noe vondt med det.Det var bra du kom med engang sa Halsigubben,gå du bare hjem og alt blir bare bra igjen med han,men hadde du ikke kommet,så hadde det gått værre med gutten sa han.
Jakobsgubben,var som de andre store trollgubbene,godmodig og snill og gjorde ingen fortred bare de lot han og hans i fred.På Helsjøn finnegård bodde det engang en slem kjerring som het Dordi.Hun var viden kjent for sin slemhet.En gang kom kua til Jakobsgubben inn på jordet til Helsjø-Dordi.Hun ble så sint at hun tok øksa og hogg til kua slik at øksa ble sittende fast.Kua sprang like hjem med øksa sittende i seg.Gubben tok øksa ut av kua og avlivet det stakkars dyret og nå var han skikkelig harm,så harm at han gjorde noe som ble regnet for en dødsynd for de store trollgubbene.
Han bestemte seg for at Dordi,skulle få svi så mye at hun virkelig angret sine synder til gangs.Han bestemte seg for å stemme bjørnen på Dordi.Bjørnen er av gemytt godmodig og snill og vil ikke folk eller dyr noe vondt,så sant han ikke blir tirret.Hvis den blir trollet på til å angripe noen,så gråter og bærer den seg så det er vondt å høre,fordi den er nødt til å gjøre noe som er den imot.
Han begynte med sine kunster for å stemme bjørnen på Dordi,men slike kunster var vanskelig å få til,han slet lenge og først da han kløv opp i ei furu og lot seg falle pladask til bakken slik at han svimte av,da kom bjørnen
.I tre dager lå den foran døren til Dordi og gråt og bar seg ille,hun var så redd at hun gjemte seg opå den store røykovnen.Bjørnen lå der foran døra og ventet på henne og var så rasende at det var en gru.Den brydde seg ikke med husets andre folk,det var Dordi den ventet på.Tilslutt klarte ikke Dordi dette lenger og både truet og ba en av husets menn til å springe det raskeste han kunne til Jakobsgubben og be om at han løste bjørnen fra trolldommen og at hun angret seg så og skulle forsøke å bli et bedre menneske
.Etter en god stund så kom Jakobsgubben og Dordi ba så pent om forlatelse og lovet at hun skulle bli et bra menneske.Jakobsgubben løste da bjørnen som løp glad og fri inn i skogen.Dordi holdt hva hun hadde lovet og skikket seg.
