I striden ved Dypen,på grensen mot Åsnes,ble omkring tyve finner utryddet,drept og senket i sjøen Dypen av svensker fra Dalby sier sagnet.Stedet kalles enda for Lahtijärvi (slaktsjøen) og bekken der ugjerningen foregikk kalles for Lahtipuro.(Slakterbekken)
Dalbysvenskene hadde bestemt seg for å utrydde alle finnene.Det gjaldt å komme hurtig over dem innen de hadde fått tid til å sette seg i forsvarsstand og svenskene dro så fort de kunne sørover.
Slikt hadde finnene forutsett,så de bygde sine boliger på de høyeste toppene og bakke kammene.
Noen finner som hadde sluppet unna ved Dypen,sendte straks ut røyksignaler.Nå var det fare på ferde.Røyksignalene ble besvart fra Viggen og sendt videre.Finnene på begge sider av grensen samlet seg ved Viggen og beredte til å ta i mot svenskene.
De skjulte seg i skogen og bak steinrøysene,så da Dalsbyboerne kom var alt stille og fredelig,ingen finner var å se.En gammel finne kjærring kom ut fra røykstua med ei bøtte og gikk til brønnen for å hente vann.En av svenskene gikk bort til henne og og spurte hvor karene var.Hun ristet på hodet og lot som hun ikke forsto noen ting.Da ba han om å få litt vann og hun tok bøtta og hentet opp vann og rakte ham.Med det samme hogg han henne i hodet med øksa,så hun falt død ned på brønnlokket.
Men da ble det liv-Fra skogen og frem fra alle steinrøysene stormet finnene fram.De skjøt med piler,kastet økser,steiner og alt de fikk fatt på.Angrepet kom overraskende på svenskene,de ble omringet før de visste ordet av det.De forsvarte seg tappert,men finnene var rasende,de kjempet for hus og hjem og hadde dessuten sine falne brødre å hevne.Svenskene satte ild på røykstua for å trekke seg tilbake i dekning av røyken,men finnene skjønte knepet og samlet seg i skogkanten for å møte svenskene,så den veien var stengt.Alle svenskene ble drept,men finnene hadde også mange falne.
Alle de døde,både finner og svensker ble slept sammen i skogen og finnene satte i gang med å felle skog.Gammel urskog og tørrgran og furu ble lagt på haugen med de døde og satt fyr på.Det var midt på varmeste sommeren og det ble en forferdelig brann som varte i flere dager.
Finnenes røykstuer,bråterug og alt strøk med.Mesteparten av skogene brente ned og på flere steder brant selv jorda opp slik at det bare ble stein tilbake.Da det endelig sloknet så fantes det ikke noe spor etter noen strid ved Viggen.
Finnene begynte å bygge seg nye røykstuer og ryddet opp for å så litt rug igjen,selv om de hadde mistet mesteparten av alt de eide,så gikk de på med nytt mot.En tid etter dette så var det noen svensker som lette etter Dalbysvenskene,men de som var borte ble aldri funnet og finnene var tause om det som hadde hendt.
Etter at finnene hadde stoppet røverene som holdt til ved Viggens bod i skogstraktene,så skjønte den svenske grensebefolkningen at de hadde gjort finnene stor urett.De sendte fem mann opp til Finnskogen og bød finnene vennskap og forlik.
De ble forlikt på følgende betingelser:Svenskene skulle gi tilbake all kreatur de hadde tatt,dessuten skulle de holde kosten til dem som bygde opp de oppbrente finnehjemmene,så skulle de ha to sekker rug og fire sekker bygg i erstatning.Dermed var saken opp og avgjort,de skiltes som venner og siden har det ikke vært større uvennskap mellom finnene og den svenske grensebefolkningen.
