Denne fela det er snakk om her er porkkala fela som tilhørte haltegutten som han kaltes og som het Ola Porkkala.
Det sies at han som var halt,noe som sikkert gjorde det vanskelig å gjøre nytte for seg i samfunnet på den tiden.Følte seg utenfor og søkte inn i musikkens verden.
På denne tiden fantes det mange store spillemenn på skogene og Haltegutten ønsket å bli den beste av dem alle.
for å oppnå dette,så inngikk han en kontrakt med djevelen,i bytte mot sjela si,så skulle djevelen lære han å spille bedre enn noen andre.
3 Torsdag netter på rad måtte haltegutten møte opp ved Kalneskverna og fossen der.
Det sies at den tredje Torsdagsnatta,rant fossen stor og brølende som aldri før og torden rullet over skogen og at det lyste et rart lys ved kvernhuset den natta.I lufta hørtes rare fremmedeartede toner.Djevelen satt da sammen med haltegutten og lærte han å spille.
Da morgenen rant,kom han hinkende ut av skogen blek og rar,med hånda krummet i et grep som de kalte spillemanns stilling.Porkkala fela hadde fått en anneledes klang i seg,sies det.
De sa den var blitt pukstemt,altså blitt stemt av djevelen selv.
Det var etter denne dagen at ryktet om halteguten som en umåtelig stor spillemann ble spredd rundt.Alle ville ha Haltegutten til å spille til dans og han ble fraktet rundt omkring enten med hest eller med båt,der det var veisløst ble han båret gjennom ødemarka.
Den dagen da haltegutten døde,så låt det fremdeles fra fela hans,selv om hans hjerte hadde stilnet.Pulsu som kona hans het,bestemte seg for å gjemme fela hans slik at den aldri kom i menneske hender mer.Hun gikk ned til Røgden stranda og gjemte fela i en bergsprekk der og dekket over den med ei steinhelle.Der lå fela helt til en Tollbestyrer var ute for å bryte stein til den nye tollstasjonen i Rögdåfors.Han fikk øye på denne steinhella og slik fant de igjen porkkala fela.Den var medtatt av den lange tiden den hadde ligget der,men ble sendt til Stockholm og satt i stand igjen.Fela finnes utstilt på Kulturstasjon Finnskogen.