Flisbergsgubben

På Flisbergsgården bodde den største trollpuken som har levd på disse kanter.
Hver Jonsoknatt gikk gubben ned i kjelleren, men han var aldri alene. Det sies han hadde møte med en annen trollkar  i de mørke nattetimer. Ingen har noensinne fått vite hva de to gubbene kokte sammen disse nettene.
Øverst  på Flisberget ligger den her omtalte kjelleren.Flisbergsgubben var en av de rikeste i området. Da A. Olastuen overtok eiendommen, var den såkalte trollkjelleren full av beinrester etter voksne dyr som Flisbergsgubben hadde ofret.

En gang så leste Flisbergsgubben en av sine vondeste trollbønner her. Alle visste om det – den som åpnet leet til kjelleren, ville det gå ille. Folk skydde stedet og gikk lange omveier rundt plassen. Selv etter Flisbergsgubbens død våget ingen å nærme seg.

Da den nye eieren overtok gården, ble en tjenestegutt kommandert til å rive hele greia, selv om selveste Flisgubben enda voktet over stedet. Tjenestegutten var både modig og villig til å ta jobben. Gamle fordommer skulle hogges over ende. Gutten hadde ikke mer enn akkurat startet jobben med hevet øks da han gled ved leet og falt over øksa. Han fikk et dypt sår i armen. Gutten kom seg, men han likte seg ikke lenger øst på skogen. Han dro til Oslo der han fikk arbeid på et bygg. Der falt han ned og slo seg i hjel første dagen.

Folk fra skogen mente sitt. Han skulle holdt seg unna trollkjelleren.
Det er ikke det eneste  livet Flisbergsgubben har fått skylden for å ha på samvittigheten. To av sine sønner fikk han også skylden for å ha trollet i hjel.
Etter at Flisbergsgubben ble enkemann, gikk han på frierføtter. Hver lørdagskveld dro gubben sin kos med matsekk på ryggen. Sønnen likte ikke dette, og mente gubben måtte gi seg. En lørdag lurte sønnen maten ut fra sekken og la ned en stein i stedet. Grønn av sinne, argere enn den vonde selv, svor gubben at den som hadde gjort dette peket, aldri skulle få en frisk dag mer. Samme dagen ble sønnen syk, og like etter var han død.
En annen sønn sendte han av gårde til Oslo for å selge tømmer. Det var ikke verdt å komme hjem uten salg, hadde gamlingen sagt. Sønnen visste hva det betydde. Dessverre klarte han ikke å få solgt noe og turte ikke å reise hjem. Sønnen skjøt seg.

Ingen vet om Flisberggubben den dag i dag vokter over eiendommen sin på Flisberget.

Annonser

Poker feberen har hetet opp Norge

 

Nettpoker har blitt utrolig populært her i Norge og stadig flere kaster seg på nettpoker bølgen.Antall spillere øker daglig,noe som vitner om at det må være store penger å hente på nettpoker.

Spillet er utrolig spennende og utsiktene til stor fortjeneste lokker stadig flere til å delta.Det kreves egentlig ingen  kunnskaper om det å spille poker fra før av,da det gis instruksjoner på nettet om hvordan spillet foregår.Før måtte en faktisk ta turen til utlandet for å kunne delta i dette spennende og underholdende spillet,men med tilgang til internett er dette ikke lenger noen hindring.Her kan alle ta turen til Las Vegas uten å måtte gjøre annet enn å sette seg ned ved pc’n sin i godstolen hjemme.Las Vegas,glitteret, glamouren og pokerbordene kommer hjem til deg i din egen stue.

 

Mange av våre kjendiser har også tilbrakt tid ved pokerbordene.

Pia Haraldsen,Aylar Lie,Kjersti Grini og vår alles «gullgutt» Petter Northug er noen av dem som har testet sitt poker ansikt.

Petter Northug pleier vanligvis å feie konkurrentene til side og forsyne seg grovt fra øverste hylle,men ved pokerbordet måtte skikongen se seg slått og fratatt gullet av den unge studenten Ørjan Skommo.

Den unge studenten slo ut både Northug og alle de andre i Poker NM i Riga. Han ble vinneren og stakk av med «gullpotten» Nå sitter han med over 1 millioner kroner på kontoen og en splitterny bil til en verdi av 250.000 kroner.

Har du lyst til å prøve deg også og se om du er like god eller enda bedre i poker?

Her får du en unik sjanse som du ikke kan la gå fra deg,til  kansje å bli like fremgangsrik ved pokerbordet.Samt  at du får tilgang til store bonuser som kan sikre deg enda større premier.Jeg anbefaler deg å gjøre et forsøk,besøk nettpoker sin side og se hva de tilbyr deg.

Prøv lykken du også hos  http://nettpoker.eu    Hvem vet,kansje er det du som blir millionær denne gangen.

Da håper jeg du husker at det var jeg som ga deg dette gode tipset her 🙂

LYKKE TIL!

PS: Kom gjerne tilbake og legg igjen en kommentar om hvordan du klarte deg ved pokerbordet.Husk bare å beholde pokerfjeset og ha is i magen,det er pokerens grunnregel nr 1

Annonser

Sluring

Sluring er en gammel skandinavisk rett som ble lagd på enklest mulig måte direkte i gryten eller pannen. Det var vanlig blant skogsarbeidere,kullbrennere , Rallare og andre som bodde i primitive forhold.

 

 

250 g sideflesk
3-4 dl melk
½ ts pepper
2 ss hvetemel

Skjær flesket i skiver, slå på kaldt vann og gi det et oppkok.  Slå av vannet.  Stek flesket ved god varme og ta det opp når det er passe brunt.

Rør melet inn i fleskefettet, spe i melken og tilsett pepper og fleskeskivene.  Serveres med poteter og hjemmebakt flatbrød.
Noen bruker også løk i sluringen.

Annonser

Gjeddekaker

Antall porsjoner:
4-5 pers
Ingredienser:
1 kg gjeddefileer
3 ss potetmel
3 ts salt
1 ts pepper
litt reven muskattnøtt
3 fedd hvitløk, finhakket
1 løk, finhakket
1 egg
150-180 gr bacon
3 dl melk
1 dl fløte
1 purre, finhakket

 

Fremgangsmåte:
Del filetene i store biter og strø salt over – la ligge en liten time.

Kutt opp baconet i små terninger og ha den i foodprossesoren – kør til den er finhakket. Ha i fisken og kjør på puls til den såvidt er grovhakket, strø på mel, ha i krydderne, hvitløk, løk og purre.

Kjør farsen sammen og spe med egg, melk og fløte til du har en litt seig masse.

Stek gjeddekakene over middels varme i litt godt smør.                   

Finnskogdagene og Republikken Finnskogen

Republikken Finnskogens eget flagg

Finnskogdagene ble arrangert første gang i 1970 og har hvert år siden starten funnet sted på Svullrya; Grue Finnskog i juli måned

Da blir Republikken Finnskogen proklamert og løsrevet fra kongeriket Norge med egen regjering og styringsverk !
Her løsrives et lite område av Finnskogen til en republikk, som har sitt eget flagg, og ledes av republikkens president, og en regjering som velges hvert år.

Finnskogens uavhengighet markeres disse dagene med distriktets særegne skogfinske kulturtradisjoner.

Carl Axel Gottlund-Finnskogens apostel

Carl Axel Gottlund

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carl Axel Gottlund (født ved byen Lovisa i Strömfors, Finland, 24. februar 1796, død i Helsingfors, 20. april, 1875) var en finsk filolog og forfatter, sønn av Matthias Gottlund, en finsk prest fra Savolax. Gottlund vokste opp i Juva, og etter et kortere studieopphold ved Akademiet i Åbo, studerte han fra 1816 i Uppsala der han i avhandlingen kan ha vært den første til å antyde opprinnelsen til det som ble det finske nasjonalepos Kalevala. Senere ga han ut Otava (1832), to vitenskapelige bind om finsk litteratur, skrevet på finsk, og ble lektor i finsk språk (1839). Hans Runola kom ut i 1840, med finsk runesang. Rundt 1860 var han også opptatt av arkeologi.

Etter sin første reise til svenske finnetrakter (Dalarna, 1817), dro han i 1821 rundt i Värmland og på Finnskogen, opptatt av å formidle ideen om autonomitet og egenbevissthet for denne spesielle finnekulturen, samt behovet for nye driftsformer, istedenfor svedjebruket. Ï 1823 ledet han en delegasjon til den svenske konge, med anmodning om å få etablere et eget sogn for dette området, på tvers av landegrensene, samt et finsk-talende embedsmennsverk. For dette hadde han en disputt med Eilert Sundt, som feilaktig antok at Gottlund talte for en egen finsk stat.

Hans besøk avstedkom reisning av områdets første kirke, og tilfang av kristelig lesestoff og bøker på finsk. En dagbok fra disse reisene ble publisert (Dagbok över mina vandringar). Han er kjent som «Finnskogens Apostel». Ved kirkeporten til Åsnes Finnskog kirke står det en bautastein med teksten: «Carl Axel Gottlund, Finnskogens Apostel, utpekte dette stedet som kirketomt i året 1821.» Litt lengre nede på steinen står det: «Gitt av Oleane og K. Hanssen 1950.» Under Finnskogdagene arrangeres en minnemarsj i Gottlunds navn. Den svenske forfatteren Lars Lundin beskrev Gottlund i boken I Gottlunds fotspår (1995).

Kongesteinen

Da sveriges Kronprins Gustav Adolf och kronprinsesse Louise
var på reise gjennom Värmland i 1931.

Sommeren 1931 kom det daværende svenske kronprinsparet Gustav Adolf og Louise till Lekvattnet. Først besøkte de gården Karmen Kynna.

Veien opp til gården var omkranset av skolebarn fra Mårbacken, Ormhöjden, Vittjärn og Kyrkskolan, alle med svenske flagg i hendene. Kommuneordførende  Erik Lindow ønsket dem velkommen.

Etter omvisning på gården,gikk turen videre til  Fäbacken,hvor det høyeste punktet  Burkberget besøktes. Kronprinsparet skrev der sine namn på en stein, som fortsatt ligger der med navnene deres innrisset.

Finngården Ritamäki

Finngården Ritamäki er en av Sveriges best bevarte og den siste finne gård i Sverige som  var bebodd og dyrket på den tradisjonelle måten. Gården ble forlatt i 1964.

Gården består av våningshus, fjøs, låve, røyk badstue med tre skur, stolpbod, rot kjelleren og en låve. Huset består av tre rom. Foruten røykstuen der røyk ovnen er plassert, finnes det også to mindre kammers, hvorav den ene har vært brukt som et kjøkken. Gården ble aldri modernisert med strøm eller rennende vann, men har alltid vært oppvarmet med en røyk ovn, og maten er kokt på vedovnen på kjøkkenet. Dette, kombinert med det faktum at interiøret er det samme som når gården ble forlatt i 1964, er noe som gjør det mulig å få et glimt av en  forsvunnet levemåte.

Ritamäki ligger ca 1 km fra den norske grensen inn i Sverige.Fra kirken i Lekvattnet følger du veien mot sørvest ca 6 km,derifra en privat vei som fører vestover mot Lomstorp.
Ankomst på den nordlige spissen av sjøen Lomsen ,hvor en sti fører en rett nordover i 2 km gjennom skogen og opp til gården.

Finngården Ritamäki

Åpningstider:

mandag-tisdag stengt
onsdag-fredag 11-17
lørdag-søndag 11-18

Oppslagstavler er oppsatt ved gården samt ved Lomsen og Lebbiko.

For booking av guiding og øvrig info:

Lekvattnets hembygdsförening
0560 501 76

Ritamäkis mobiltelefon 0738 49 61 66

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link til Lekvattnets hjembygds forening:   http://www.lekvattnet.nu/Ritamaki/