Gjeddekaker

Antall porsjoner:
4-5 pers
Ingredienser:
1 kg gjeddefileer
3 ss potetmel
3 ts salt
1 ts pepper
litt reven muskattnøtt
3 fedd hvitløk, finhakket
1 løk, finhakket
1 egg
150-180 gr bacon
3 dl melk
1 dl fløte
1 purre, finhakket

 

Fremgangsmåte:
Del filetene i store biter og strø salt over – la ligge en liten time.

Kutt opp baconet i små terninger og ha den i foodprossesoren – kør til den er finhakket. Ha i fisken og kjør på puls til den såvidt er grovhakket, strø på mel, ha i krydderne, hvitløk, løk og purre.

Kjør farsen sammen og spe med egg, melk og fløte til du har en litt seig masse.

Stek gjeddekakene over middels varme i litt godt smør.                   

Annonser

Finnskogdagene og Republikken Finnskogen

Republikken Finnskogens eget flagg

Finnskogdagene ble arrangert første gang i 1970 og har hvert år siden starten funnet sted på Svullrya; Grue Finnskog i juli måned

Da blir Republikken Finnskogen proklamert og løsrevet fra kongeriket Norge med egen regjering og styringsverk !
Her løsrives et lite område av Finnskogen til en republikk, som har sitt eget flagg, og ledes av republikkens president, og en regjering som velges hvert år.

Finnskogens uavhengighet markeres disse dagene med distriktets særegne skogfinske kulturtradisjoner.

Annonser

Carl Axel Gottlund-Finnskogens apostel

Carl Axel Gottlund

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carl Axel Gottlund (født ved byen Lovisa i Strömfors, Finland, 24. februar 1796, død i Helsingfors, 20. april, 1875) var en finsk filolog og forfatter, sønn av Matthias Gottlund, en finsk prest fra Savolax. Gottlund vokste opp i Juva, og etter et kortere studieopphold ved Akademiet i Åbo, studerte han fra 1816 i Uppsala der han i avhandlingen kan ha vært den første til å antyde opprinnelsen til det som ble det finske nasjonalepos Kalevala. Senere ga han ut Otava (1832), to vitenskapelige bind om finsk litteratur, skrevet på finsk, og ble lektor i finsk språk (1839). Hans Runola kom ut i 1840, med finsk runesang. Rundt 1860 var han også opptatt av arkeologi.

Etter sin første reise til svenske finnetrakter (Dalarna, 1817), dro han i 1821 rundt i Värmland og på Finnskogen, opptatt av å formidle ideen om autonomitet og egenbevissthet for denne spesielle finnekulturen, samt behovet for nye driftsformer, istedenfor svedjebruket. Ï 1823 ledet han en delegasjon til den svenske konge, med anmodning om å få etablere et eget sogn for dette området, på tvers av landegrensene, samt et finsk-talende embedsmennsverk. For dette hadde han en disputt med Eilert Sundt, som feilaktig antok at Gottlund talte for en egen finsk stat.

Hans besøk avstedkom reisning av områdets første kirke, og tilfang av kristelig lesestoff og bøker på finsk. En dagbok fra disse reisene ble publisert (Dagbok över mina vandringar). Han er kjent som «Finnskogens Apostel». Ved kirkeporten til Åsnes Finnskog kirke står det en bautastein med teksten: «Carl Axel Gottlund, Finnskogens Apostel, utpekte dette stedet som kirketomt i året 1821.» Litt lengre nede på steinen står det: «Gitt av Oleane og K. Hanssen 1950.» Under Finnskogdagene arrangeres en minnemarsj i Gottlunds navn. Den svenske forfatteren Lars Lundin beskrev Gottlund i boken I Gottlunds fotspår (1995).

Kongesteinen

Da sveriges Kronprins Gustav Adolf och kronprinsesse Louise
var på reise gjennom Värmland i 1931.

Sommeren 1931 kom det daværende svenske kronprinsparet Gustav Adolf og Louise till Lekvattnet. Først besøkte de gården Karmen Kynna.

Veien opp til gården var omkranset av skolebarn fra Mårbacken, Ormhöjden, Vittjärn og Kyrkskolan, alle med svenske flagg i hendene. Kommuneordførende  Erik Lindow ønsket dem velkommen.

Etter omvisning på gården,gikk turen videre til  Fäbacken,hvor det høyeste punktet  Burkberget besøktes. Kronprinsparet skrev der sine namn på en stein, som fortsatt ligger der med navnene deres innrisset.

Finngården Ritamäki

Finngården Ritamäki er en av Sveriges best bevarte og den siste finne gård i Sverige som  var bebodd og dyrket på den tradisjonelle måten. Gården ble forlatt i 1964.

Gården består av våningshus, fjøs, låve, røyk badstue med tre skur, stolpbod, rot kjelleren og en låve. Huset består av tre rom. Foruten røykstuen der røyk ovnen er plassert, finnes det også to mindre kammers, hvorav den ene har vært brukt som et kjøkken. Gården ble aldri modernisert med strøm eller rennende vann, men har alltid vært oppvarmet med en røyk ovn, og maten er kokt på vedovnen på kjøkkenet. Dette, kombinert med det faktum at interiøret er det samme som når gården ble forlatt i 1964, er noe som gjør det mulig å få et glimt av en  forsvunnet levemåte.

Ritamäki ligger ca 1 km fra den norske grensen inn i Sverige.Fra kirken i Lekvattnet følger du veien mot sørvest ca 6 km,derifra en privat vei som fører vestover mot Lomstorp.
Ankomst på den nordlige spissen av sjøen Lomsen ,hvor en sti fører en rett nordover i 2 km gjennom skogen og opp til gården.

Finngården Ritamäki

Åpningstider:

mandag-tisdag stengt
onsdag-fredag 11-17
lørdag-søndag 11-18

Oppslagstavler er oppsatt ved gården samt ved Lomsen og Lebbiko.

For booking av guiding og øvrig info:

Lekvattnets hembygdsförening
0560 501 76

Ritamäkis mobiltelefon 0738 49 61 66

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link til Lekvattnets hjembygds forening:   http://www.lekvattnet.nu/Ritamaki/

Kroppkaker

225 gr bacon, i små terninger
1 ss hakket løk
malt sort pepper
750 gr poteter, kokte
Ca 1,5 stk egg
0,75 liter melk
225 gr hvetemel
1 ts salt
3 liter vann
Fremgangsmåte:
Brun bacon og løk i panne og tilsett pepper.
Mos de kokte potetene. Visp egg og melk lett sammen og tilsett. Sikt i mel og salt, og elt alt sammen til en deig som ikke må være for fast.
Lag kakene med en gang, ellers bløtner deigen. Trill deigen ut til en pølse. Del opp til emner, og lag runde kaker med en fordypning på midten. Legg 1 ts bacon-løkblanding i fordypningen, og trykk deigen sammen over fyllet. Trill kakene helt runde og litt flattrykte. Legg kakene i kokende, lettsaltet vann, og kok dem i ca 10 minutter.
Kroppkaker serveres med resten av baconfettet og kokt kålrot.

Fleskepannekaker

Fleskepannekaker er god gammeldags norsk mat og metter godt.Det er også en enkel og rask rett å lage og var nok mye brukt rundt omkring som hverdagsmat.Fleskepannekaker er pannekakerøre men uten sukker i som stekes som vanlige pannekaker,den eneste forskjellen er at det strøs stekt flesk eller bacon over pannekaken som er i pannen før røren er stivnet.

  • 2 dl hvetemel
  • 2,5 dl melk
  • 4 stk egg
  • 3 ss smeltet smør
  • 1 ts salt
  • .200-300 g lettsaltet stekt flesk eller bacon

 

Fremgangsmåte

Lag pannekakerøre av hvetemel, melk, egg, smeltet smør og salt og eventuelt fett fra flesket og la røren svelle i ca20- 30 min.
Skjær flesket/baconet i terninger/strimler og stek det gyllent og sett det tilside.
Stek pannekaker i en stekepanne. Ha litt av flesket i stekepannen, tilsett røre og stek pannekaken gyllen ved middels varme.
Snu og stek på andre siden. Gjenta til det er slutt på røren og flesket.Det vil bli ca 12-20 pannekaker av denne porsjonen avhengig av størrelsen på pannen du bruker.Beregn ca 2 store pannekaker til hver.
Ferdig!

Denne retten serveres uten noe spesielt tilbehør.