Kreklingvin

3,5 kg krekling
0,5 kg rosiner
2,0 kg sukker

 

Fremgangsmåte:
1 porsjon gir ca 10 liter
Start med rosiner + 3 liter vann + gjær. Når dette har gjæret en dag legges kreklingen i. Press fra saften etter 2-3 dager.
Se under for mer veiledning

Frukt og bær:

Man kan bruke alle slags bær og frukter. Også saft og
tørkede frukter. Det kan være lurt å fryse bær og frukt først da de da blir litt
myke og frigjør mer fruktsukker. Særlig frukt må skylles før bruk. Bringebær,
blåbær og bjørnebær trenger det ikke. Råvarer kan og moses, presses osv for å få
mest saft ut. Bær og frukt må være skikkelig modne.

Gjæringen

Gjæring i bøtte

Når fruktmosen er knust i en bøtte, og er blitt kald
etter at vann er tilsatt, så tilsettes gjærnæring, gjær og evt enzym. Rør godt
ett par ganger hver dag. Dekk til med ett klede og la det stå til det begynner å
gjære skikkelig. kan ta fra en dag til en uke. La det så putre i noen dager før
man siler det over på ballongen. Bruk sileklede. Det som er igjen av frukten
overhelels litt lunkent vann og man kan presse ut mer saft.

Gjæring på ballongen

Når mosten er på ballongen så tilsetter du ca
halvparten av sukkeret utrørt i vann. ballongen skal være 3/4 full. Sett i
gjærlås og sett ballongen ved 18-20 grader og helst mørkt og jevn temp. Når så
den veldige gjæringen har dempet seg tilsetter du resten av sukkeret i litt
vann. Man kan og tilsette sukker i flere porsjoner for å ha litt kontroll på
vinen.

Omstikking

Når vinen er ferdig gjæret så bør den stikkes om. Bruk en
ekstra ren ballong og hevert. Det er lurt å bruke en mindre ballong slik at det
ikke blir for mye luft over vinen. Vær forsiktig slik at du ikke får med
bunnfall. man bør og svovle og evt ha i gjærstopp. Sett så vinen på en
mørk/kjølig sted til neste omstikking. Vinen kan stikkes om mange ganger og her
gjelder det å ha tålmodighet. Hvis du ikke klarer å få vinen klar så kan det
brukes klaringsmiddel eller filter. Vin kan og settes kaldt ned mot 0 grader for
å bli mer klar.

Før tapping

Det kan bli aktuellt å ettersøte vin. Pass på ettergjæring.
Man kan og tilsette sitronsyre for å øke syreinnholdet.

Tapping

Vinen tappes på flasker når den er stabilisert og ferdig klaret.
Bruk rengjorte flasker og gjør klar korker og merkelapper. Tapp flaskene slik at
det er plass til korken. Sett på etiketter og la de stå oppreist noen
dager.

Lagring

Vin lagres liggende ved 8-12 grader i en mørk, stabil
kjeller.

Annonser

Sluring

Sluring er en gammel skandinavisk rett som ble lagd på enklest mulig måte direkte i gryten eller pannen. Det var vanlig blant skogsarbeidere,kullbrennere , Rallare og andre som bodde i primitive forhold.

 

 

250 g sideflesk
3-4 dl melk
½ ts pepper
2 ss hvetemel

Skjær flesket i skiver, slå på kaldt vann og gi det et oppkok.  Slå av vannet.  Stek flesket ved god varme og ta det opp når det er passe brunt.

Rør melet inn i fleskefettet, spe i melken og tilsett pepper og fleskeskivene.  Serveres med poteter og hjemmebakt flatbrød.
Noen bruker også løk i sluringen.

Annonser

Gjeddekaker

Antall porsjoner:
4-5 pers
Ingredienser:
1 kg gjeddefileer
3 ss potetmel
3 ts salt
1 ts pepper
litt reven muskattnøtt
3 fedd hvitløk, finhakket
1 løk, finhakket
1 egg
150-180 gr bacon
3 dl melk
1 dl fløte
1 purre, finhakket

 

Fremgangsmåte:
Del filetene i store biter og strø salt over – la ligge en liten time.

Kutt opp baconet i små terninger og ha den i foodprossesoren – kør til den er finhakket. Ha i fisken og kjør på puls til den såvidt er grovhakket, strø på mel, ha i krydderne, hvitløk, løk og purre.

Kjør farsen sammen og spe med egg, melk og fløte til du har en litt seig masse.

Stek gjeddekakene over middels varme i litt godt smør.                   

Annonser

Kroppkaker

225 gr bacon, i små terninger
1 ss hakket løk
malt sort pepper
750 gr poteter, kokte
Ca 1,5 stk egg
0,75 liter melk
225 gr hvetemel
1 ts salt
3 liter vann
Fremgangsmåte:
Brun bacon og løk i panne og tilsett pepper.
Mos de kokte potetene. Visp egg og melk lett sammen og tilsett. Sikt i mel og salt, og elt alt sammen til en deig som ikke må være for fast.
Lag kakene med en gang, ellers bløtner deigen. Trill deigen ut til en pølse. Del opp til emner, og lag runde kaker med en fordypning på midten. Legg 1 ts bacon-løkblanding i fordypningen, og trykk deigen sammen over fyllet. Trill kakene helt runde og litt flattrykte. Legg kakene i kokende, lettsaltet vann, og kok dem i ca 10 minutter.
Kroppkaker serveres med resten av baconfettet og kokt kålrot.

Fleskepannekaker

Fleskepannekaker er god gammeldags norsk mat og metter godt.Det er også en enkel og rask rett å lage og var nok mye brukt rundt omkring som hverdagsmat.Fleskepannekaker er pannekakerøre men uten sukker i som stekes som vanlige pannekaker,den eneste forskjellen er at det strøs stekt flesk eller bacon over pannekaken som er i pannen før røren er stivnet.

  • 2 dl hvetemel
  • 2,5 dl melk
  • 4 stk egg
  • 3 ss smeltet smør
  • 1 ts salt
  • .200-300 g lettsaltet stekt flesk eller bacon

 

Fremgangsmåte

Lag pannekakerøre av hvetemel, melk, egg, smeltet smør og salt og eventuelt fett fra flesket og la røren svelle i ca20- 30 min.
Skjær flesket/baconet i terninger/strimler og stek det gyllent og sett det tilside.
Stek pannekaker i en stekepanne. Ha litt av flesket i stekepannen, tilsett røre og stek pannekaken gyllen ved middels varme.
Snu og stek på andre siden. Gjenta til det er slutt på røren og flesket.Det vil bli ca 12-20 pannekaker av denne porsjonen avhengig av størrelsen på pannen du bruker.Beregn ca 2 store pannekaker til hver.
Ferdig!

Denne retten serveres uten noe spesielt tilbehør.

Flesk og duppe

Stekt flesk og duppe er skogmannskost så god som få og smaker utrolig godt også.Dette er en typisk tradisjonsmat.

bilde er hentet fra Google og er brukt som illustrasjonsfoto

Ingredienser til 4 personer

  • 800 gram lettsaltet sideflesk
  • 4 ss margarin
  • 4 ss hvetemel
  • 5 d  lmelk
  • ½ ts salt
  • ¼ ts pepper
  • Muskat etter egen smak,kan sløyfes.

Slik gjør du

Lag duppe ved å smelte margarin i en kjele og rør inn mel. Spe med melk, mens du rører godt. Kok opp så det tykner,den skal være ganske tykk.Ha fettet som ligger i pannen når du har stekt flesket opp i den hvite sausen. Smak til med salt og pepper og eventuelt  muskat.Ha eventuelt i finhakket persille til slutt.

Skjær svoren av flesket og skjær det i tynne skiver.smelt litt smør i pannen,ellers har lettsaltet flesk lett for å sette seg fast. Stek skivene gyllen brun på begge sider.

Serveres med kokte poteter.

Annet godt tilbehør som ofte brukes er kokte gulrøtter,ertestuing eller kålrabistappe til,men det er en smaks sak.

 

Du kan godt bruke en hvit posesaus som duppe hvis du har det travelt,men smaker ikke like godt kansje 🙂

Brygg ditt eget øl

Einebærøl

10 liter vann
4 dl knuste einebær
3 kg sukker
1/2 ss humle
2 dråper sukkerkulør
1 ss gjær
rosiner

Kok alt, men unntak av gjæren og rosinene,  i ca 10 minutter.

Sil og avkjøl til ca 35 C. Gjæren røres ut i litt
av væsken før den tilsettes brygget. Rør godt om og dekk over krukken.
Settes på et lunt sted i to døgn før ølet skummes og siles. Det fylles så på flasker
hvor det er lagt et par rosiner i bunnen.

Mjød

8 l vann
500 g sukker
500 g brunt sukker
2 sitroner
1 dl sirup
eventuelt litt ingefær
1/4 ts gjær
En håndfull rosiner

Slik lager du mjød

Kok opp vannet og hell det over
de øvrige ingrediensene untatt gjæren.
Det hele avkjøles til det er lunkent ca 35 C.
Gjæren røres ut og tilsettes.
Det hele står et døgn før det siles og tappes på flasker.
Tilsett 1/2 – 1 ts sukker og et par rosiner pr flaske før de
korkes.
Flaskene lagres ca 1 uke før de er klar til bruk.

Skogs øl

20 liter vann
1 bunt einer eller einebær
1/2 pk  humle eller 1 flaske tomtebrygg+ nellikspiker
2 -3kg sukker

2 glass maltekstrakt

Ca en halv kilo sirup

50 gram gjær

Kok opp vannet med einer og eller einebær til einerlåg.

Ta av ca 4 liter av den varme einerlågen som kokes sammen med sukker og humle
i ytterligere 15-20 minutter. Sil  blandingen i et kar som ikke er galvanisert.
Avkjøl brygget til fingervarmt ca 35 C, tilsett gjæren utrørt i litt av
brygget.
Dekk karet godt til og la det stå lunt  ved ca 20-22 C i 1 døgn. Tapp forsiktig over på
flasker og sett disse kaldt til klaring.
Ølet må stå en uke på flaske.

Silpo

Silpo: Dette trenger du: Lettsaltet flesk, poteter, løk, melk, salt og pepper. Serveres med tyttebær og flattbrød. Flesket stekes som terninger, løken stekes lett, – poteter skrelles og ternes opp i stekepanna sammen med løk og flesk. Melk helles over, og dette får koke inn til en lapskaus som smakes til med pepper og salt.

Flatbrød og Lefse

Oppskrift på flatbrød av havre, bygg og rug.

Ingredienser:
1/2 l havremel
1/2 l byggmel
1/2 l fint eller grovt rugmel
1 toppet ts salt
6-7 dl vann
Utbakingsmel: byggmel.

Baking av flatbrød

Ingredienser

Flatbrød baker man av mel og poteter, eller av mel, vann og litt salt. Utbløtte havregryn og kokte pressede grønnsaker kan en også bruke som tilsetning. 

Melet
Da flatbrøddeigen ikke skal gjære, kan en bruke allslags mel. Byggmel og havremel er mest brukt. På østlandet også ertemel. Ved siden av disse melslagene bruker man ofte rug og grov hvete. Grovt mel gir det beste flatbrød. Havre og byggmel gir hver for seg utmerket flatbrød, og de brukes ofte også i blanding. Begge gir en meget kort og skjør deig som er vanskelig å bake ut til leiver. Det samme gjelder ertemel. En kan forbedre en slik deig ved å elte i den litt fint rug eller hvetemel. Sammalt hvete hjelper godt også. Mange maler deigen en eller to ganger på kjøttkvern og elter den etterpå godt. Bare det at en elter deigen ekstra godt, med lange kraftige tak, gjør den adskillig seigere. Av bare eller overveiende sammalt hvete, blir deigen for seig slik at den kryper sammen under kjevlingen. 

Utbakingsmelet
Som utbakingsmel er byggmel best, da det er tørt og grynet så leiven glir godt på bordet. Til havreflatbrød bør en likevel bruke havremel og til erteflatbrød ertemel. Melet må siktes godt da rusk eller melklumper vil gjøre at leiven går i stykker under kjevlingen. 

Væske
Som væske bruker en som oftest vann. Melk gjør flatbrødet litt lysere, og en bruker derfor ofte melk til finere flatbrød. Væsken bør være lunken, og en regner ca 6-7 dl væske per kg mel. 

Poteter
Potetene må være friske og helst nykokte. Skrell dem, og mal de varme potetene 2 ganger på kjøtt eller potetkvern. En får da en seig, jevn potetmasse som er lett å få eltet med mel til en sammenhengende deig. Potetene drøyer melet og gjør at flatbrødet velsmakende og sprøtt. 

Salt
En beregner 2 strøkne ts salt pr kg mel. Er det poteter i flatbrødet, har en ikke i ekstra salt. 

Flatbrøddeig kan lages med eller uten poteter.

Flatbrød uten poteter.

Sikt mel og salt, rør i lunken væske til det blir en myk deig, og elt deigen godt med hendene. Bruk litt fint mel under eltingen hvis deigen er skjør. Elt først med lette tak, siden kraftigere, til deigen er seig, smidig og passe fast. En myk deig er rask å kjevle ut, men krever forholdsvis meget bakemel. En for fast deig er tung å kjevle, og leiven sprekker lett. Er en uøvet, bør ikke deigenvære for løs. 

Prøv om deigen er seig nok ved å trekke i den og se om den holder sammen, eller ved å klemme den utover og se om kanten holder seg hel. På snitt skal deigen være jevnt småhullet. 

Elt til slutt deigen uten mel til den er glatt og jevn. Gi den en avlang form og legg den til side på bakebordet med litt mel under og et klede ovenpå. Hvis deigen blir tørr utenpå, bør en bruke et fuktig klede. 

// //  

Potetflatbrød.

Til eltingen bør det brukes et godt trau. Still det med tverrenden mot en vegg så det står støtt og i passelig høyde. Legg potetmassen av de malte potetene i den ene enden av trauet med litt mel under, og legg melet i den andre (borterste) enden av trauet. Elt så med lette tak litt mel om gangen inn i potetene til det blir en god deig av det. Hvor mye mel man skal bruke avhenger av hvor fuktig potetmassen er, og hvor fast en vil ha deigen. Elt til slutt deigen kraftig og prøv om den er seig nok ved å dra eller klemme den. 

En deig med poteter i vil alltid bløtne, spesielt i et varmt rom. Et kjølig bakerom er derfor best. Har en ikke det, lar en deigen ligge kjølig (kjøleskap), og skjærer av mindre stykker etter hvert. En del vil deigen i alle fall bløtne, den henger lettere fast i bord og kjevle og krever følgelig mer bakemel. Det er derfor vanlig å lage en slik deig kvelden før en skal bake, dekke den godt så den ikke danner skorpe, og la den stå kjølig over natten. Like før en skal bake, elter en så i mer mel og deigen bløtner da svært lite under kjevlingen. 

Kjevlingen.

Skjær av 2 like store emner og la det ene ligge som mål så leivene blir jevnstore. Gjør emnene så store som mulig, det går raskere å kjevle forholdsvis få store leiver enn flere små. Tilpass størrelsen av leivene til størrelsen på takka. 

Elt emnet godt uten mel på et hjørne av bakebordet. Når det kjennest mykt og smidig, triller en det rundt og glatt, dypper det så i mel og klemmer det flatt med fingrene. Emnet skal ha en hel fast kant. Legg det så på bordet med rikelig med mel over og under, og begynn å kjevle. Veksle mellom å kjevle på høyre og venstre side av emnet slik at det går rundt uten at man rører det med hånden. Snu leiven når den ikke lenger går rundt, mel godt igjen, og kjevle videre med faste, jevne tak. Sørg for at leiven ikke setter seg fast i bordet ved å svinge den ofte. Bruk minst mulig mel på slutten av kjevlingen og pass på at det ikke ligger tykke lag av mel rundt kanten av leiven. Kanten vil da bli tørr og få sprekker. Prøv å kjevle sammen eventuelle sprekker så snart de oppstår. 

En ferdigkjevlet leiv skal være rund, jevntykk og uten sprekker og hull. Den skal ikke være melet utenpå, kost melet godt av den. 

Middagsflatbrød baker en gjerne tynnere enn brød som skal brukes til soll eller i steden for ovnsbrød. Kjevlemåten er ulik i forskjellige deler av landet, men hovedsaken er at man kjevler fort og får fine leiver. 

Legg etter hvert leivene over på en melet trebunn, bakefjel eller lignende og strø litt mel mellom leivene. De må ikke ligge lenge slik, og slett ikke i et varmt rom. De vil da bløtne og feste seg sammen, spesielt potetbrød. Leivene tåler heller ikke det minste trykk eller press. 

Sørg for at bordet er rent hele tiden. Skrap vekk deig med kniven og fei vekk kli som leiven vil gli tungt på. Kjevlet må også være rent og ikke ha for mye mel i rillene. 

Stekingen.

Til å steke flatbrød er en takke best. Den bør være tykk så den blir jevnt varm, og den bør være minst 60-70 cm i diameter. 

En øvd flatbrødbaker kjenner med hånden om takka er varm nok. Er en uøvd, kan en prøve den med litt mel, som skal bli lysebrunt på et par minutter. 

Legg leiven glatt på takka med rettsiden opp. Rettsiden blir som oftest regnet som den siden som har ligget opp på slutten av kjevlingen. Rull straks over leiven med rullen, som fester leiven til takka slik at den ikke krymper. 

Mange dynker så flatbrødet med vann, eller pensler over det med vann eller melk, tilsatt sukker. Dynkingen eller penslingen gjør flatbrødet blankere og gir søtere smak. Vend leivene med bakefløien og stek dem på begge sider til de er helt sprøe og har en lysebrun farge. Potetbrød trenger litt mer steketid enn brød uten poteter. Er ikke flatbrødet helt sprøtt, mugner det lett. 

Etter stekingen legges flatbrødet på et fast flyttbart underlag (et lite bord, en stekeplate eller lignende), og det legges gjerne et passelig tungt press over så leivene holder seg rette. 

Flatbrød er tørt og fettfritt, og er veldig holdbart om det oppbevares riktig (tørt og frostfritt).

Du kan lage en  rett som heter flatbrødsoll av ditt hjemmebakte flatbrød

flatbrødsoll

Ha  kulturmelk på en tallerken og knus over flatbrød. ha på sukker etter smak og legg på en liten skje ikke for søtt syltetøy

Mormors Lefser

Ingredienser:

3/4 l kefir (eller kulturmelk)
3 dl rømme (ikke lettrømme)
2,5 dl sukker
1 1/2 dl sirup
5 ts hjortesalt
1 ss vaniljesukker
hvetemel til deigen er passelig tykk.

Til smørkrem / fyll:
1 kg smør
1 kg melis
3 ss kanel

// //

Bland mesteparten av kefiren (eller kulturmelken), rømme, sukker og sirup i en balje eller et trau. Rør ut hjortetakkesalt i resten av kefiren og rør det inn.
Elt forsiktig inn hvetemel til deigen er passelig tykk, men elt den minst mulig så ikke deigen blir seig og vanskelig å kjevle ut.

Når deigen er passelig, legger man den på bakebordet og deler den opp i emner eller boller. Trykk emnene flate og kjevle dem midlertidig ut til de har en størrelse som sveler (15-20 cm i diameter). Legg emnene til side, og når alle er kjevlet ut, kan man begynne å kjevle dem ferdige og steke. Mormor bruker alltid gråpapir når hun kjevler ferdig lefsene. Klipp ut en sirkel tykt gråpapir som er litt mindre enn takka du skal steke på, legg papiret på bordet og strø på litt bakemel. Da er det lett å bake ut og snu lefsene etter som man kjevler. Med dagens moderne kjøkkenbord er det lettere å kjevle med gråpapir under lefsene. Ellers må man bruke godt med hvetemel for å kjevle ut lefsene. Pass på at kantene blir tynne og jevne.

Takka skal være ganske varm slik at lefsene blir stekte raskt. Bruk bakestikken til å legge de ferdig kjevlede lefsene på takken. Snu lefsene med det samme det viser seg bobler på rettsiden. Snu, og pass på at lefsene ikke blir stekt så lenge på rettsiden at de får brune flekker, stek heller lefsene litt mer på andre siden (første siden som blir stekt). Etter stekingen blir de lagt på rist under et klede slik at de holder seg myke.

Når lefsene er avkjølt er de klare til å smøres. Rør godt sammen smør, melis og kanel. I våre moderne dager kan man gjerne bruke mikser eller kjøkkenmaskin. Legg en lefse med vrangsiden opp, og smør kremen på halve lefsen. Brett andre halvdelen av lefsen over, og skjær opp i ca. 5 cm brede biter.